Av Tomas

Rollespillenes historie

Det startet i Michigan, USA, på syttitallet. Da fant noen unge menn ut at de ville lage noe nytt, og så skrev de det første rollespillet. Dette var et verbalt rollespill. Det foregår som en samtale mellom spillerne, der hver av dem styrer en egen rolle. Sammen improviserer de frem en fiksjon der rollene møter forskjellige utfordringer.

De første som startet med rollespill i Norge holdt til i Oslo og Trondheim. Det skjedde i 1979. Det første klassiske rollespillet ble gitt ut i Norge i 1999 (rollespillet Fabula på Cappelen forlag). Men før det hadde mange hjemmesnekrede spill sett dagens lys. Det ligger i det klassiske rollespillets natur at de som driver med det blir medskapere, og da er veien kort til å skrive egne rollespill.

På åttitallet kom de første levende rollespillene. Nittitallet brakte de første datarollespillene, og større utvikling av de verbale rollespillenes metode. Etter årtusenskiftet har det nærmest eksplodert med moderne verbale rollespill. Både sjanger og metodevariasjonen er enorm.

Moderne spillskaping 

Etter årtusenskiftet har miljøet for skaping av norske rollespill blomstret som aldri før. Tre faktorer var viktige for denne utviklingen.
- Tiltaket Norske Rollespill fikk i 1999 støtte fra Norsk Kulturråd for å hjelpe norske spillskapere med deres prosjekter (gjennom konsulentbistand og stipender).
- Nettforumet rollespill.net, med spillskaperkonkurransen RISK, ga norske spillskapere et faglig miljø der utvekslingen av erfaringer skjøt fart.
- Samtidig hadde utviklingen av rollespill kommet så langt at tida var moden for å bryte med det klassiske formularet (spilleder og spillere). Det har skapt en eksplosjon av kreativitet.

I dag forholder norske spillskapere seg til et internasjonalt miljø der utvekslingen av erfaringer er stor. Utviklingen av det verbale rollespillet går med forrykende fart. Mange moderne rollespill er nesten ikke til å kjenne igjen ved siden av klassiske rollespill. Floraen av nye spill er vid og spennende.

Stadig flere forstår nå at rollespill er en ny kunstform. Stadig flere ser det spennende potensialet disse spillene har.

Levende rollespill

På åttitallet fant noen rollespillere ut at de ville spille ut rollene sine fysisk. De første levende rollespill ble skapt. Dette er nå blitt en egen sjanger, laiv, med stor aktivitet over hele verden. Det norske og nordiske laivmiljøet er svært sterkt. Denne bloggen handler ikke om laiv, men kommentarfeltet er selvsagt åpent for de som vil bidra med erfaringer fra laiv.

Datarollespill

På nittitallet kom de første rollespillene på data. De var tekstbaserte og primitive, og ble kalt MUD’s (multiuser dungeons). Disse var den første kimen til det som seinere ble dagens populære MMORPG (massively multiuser online roleplaying games). Eksempler på disse er Anarchy Online og World of Warcraft. Denne bloggen handler ikke om datarollespill, men kommentarfeltet er selvsagt åpent for de som vil bidra med erfaringer derfra.

De verbale rollespillene

Denne bloggen handler altså om den opprinnelige formen for rollespill: de verbale. Jeg deler disse inn i to typer: klassiske og moderne rollespill. Denne inndelingen er kun til av praktiske årsaker. Den ene typen spill er ikke bedre enn den andre. Selv skriver jeg både klassiske og moderne rollespill.

Noen klassiske verbale rollespill er Fabula (norsk), Draug (norsk), Itras By (norsk), Drakar och Demonar (svensk), Vampire (engelsk) og Dungeons & Dragons (engelsk). Deres fremste fellesnevner er et klassisk oppsett med en spilleder som styrer spillet (vanligvis med ansvar for miljøbeskrivelser, biroller og plot), og spillere som styrer hver sin rolle.

Noen moderne verbale rollespill er Inntil vi synker (norsk), Livets Høst (norsk) Reisen til månen (norsk), Primetime Adventures (engelsk) og de fleste rollespillpoesier som er laget. Disse rollespillenes fellesnevner er at de mangler oppsettet med spilleder-spillere. Spillerne deltar i spillet på lik linje, og spiller utfra de instrukser spillteksten gir.

Det som er felles for alle rollespill, er at de er interaktive. Spillerne er medskapere i fiksjonen, og setter sitt tydelige preg på den. Det er ikke mulig å spille rollespill som en betrakter. Du må delta.


0 Svar til “Om rollespill”



  1. No Comments Yet

Skriv et svar